Hvordan måltidet kan fremme psykisk helse?

For mange er måltider god mat, trivsel og fellesskap med venner, mens for andre er måltider frustrerende og ubehagelige.











Gode måltider i et trivelig miljø gir en følelse av trygghet og samhold, og det kan være fine utgangspunkt for gode samtaler og observasjoner. Noen pasienter, som for eksempel mennesker med demens, kan bli forvirret og urolige dersom man snakker mye under måltidene.

Det er mange grunner til at du bør sørge for å få i deg nok omega-3. Tilskudd av omega-3 er en av de enkleste og mest effektive måtene å virkelig forbedre helsen på. Omega-3 styrker immunforsvaret og har positiv effekt på blant annet hjertet, leddene, hjernen og huden. Mye tyder på at vi i fremtiden vil finne enda flere gunstige helseeffekter av Omega-3 og at et økt inntak vil bedre vår generelle helse.

Nøtter er en god kilde til E vitamin. Fettet i nøttet hjelper også til med opptaket av vitaminer.

Kjemiske målinger sender valnøtter høyt opp på antioksidantskalaen, men det er også flere gode nøttevarienter som gir deg antioksidanter. F.eks: Mandler, hasselnøtter, usaltede peanøtter, pekan, cashew, makademia og pistasj. Nøtter inneholder også flavonoider som også gir deg helsegevinst.

Måltidene er forskjellige i ulike kulturer. I Norge har vi tradisjonelt spist brødmat til både frokost, lunsj og kvelds. Det er mange måter å sette sammen et sunt kosthold på, men uansett er det viktig å spise regelmessige måltider.

Drikke er også en naturlig del av måltidet. Avhengig av fysisk aktivitet og temperatur trenger man om lag to liter væske om dagen.

Næringstoffer

Næringsstoffer 

Næringsstoffer som gir kroppen energi er – karbohydrater, - fett og – proteiner.

Karbohydrater får vi av sukker, mel og korn.

Bilde kilde

Proteiner får vi av mel og korn men også av kjøtt, fisk, egg, melk, erter, bønner og linser.

Bilde kilde

Umette fett får vi fra kjøtt, fisk, matoljer. Mettet fett finner man i smør og pommes frites og rødt kjøtt. 

Bilde kilde

karbohydratene, fett og karbohydrater gir kroppen energi når de forbrenner i cellene. Ett fett gram fett skaffer kroppen dobbelt så mye energi som det protein og karbohydrater gjør. Celleånding foregår i cellene.
Karbonhydrogen + oksygen gir oss karbondioksyd + vann + energi. 


Karbohydrater, fett og proteiner er bygd opp på samme grunnstoffene.Karbohydrater  - hydrogen – karbon – oksygen Fett – hydrogen – karbon – oksygen Proteiner – hydrogen – karbon – oksygen – nitrogen 

OPPRETTEHOLDE ET GODT IMMUNFORSVAR

Søvn og hvile

Søvn og hvile gir kroppen ny energi, og da er det sjanse for å bli mindre syk. Et voksent menneske har bare behov for å sove i ca 7 timer. Dersom man er syk er det viktig å få nokk søv. 

Bilde kilde

Kosthold

Et sunt og variert kosthold er helt nødvendig for å ta vare på kroppen vår, et rikt sammensatt kosthold gir kroppen energi og styrke den mot sykdommer. 

Bilde kilde

Aktivitet

Hvis vi ikker e fysisk aktive, kan både blod og lymfesirkalusjonen bli dårlig og da skiller ikke kroppen ut giftstoffer og dette kan vær en årsak til hvorfor man føler oss trøtte. 

Bilde kilde

INDRE IMMUNFORSVARET

Kort om immunforsvaret.

Det indre forsvaret består av hvite blod celler og lymfevev.

Lymfesystemet

Selv om det er de hvite blodcellene som beskjemper og ødeleger de fremmede mikroorgansmer, har lymfevevet viktige funkjsoner. Hvis fremmede mikroorganismer har trengt seg inn i lymfeårene, vil de bli stoppet av de hvite blodcellene som befinner seg i lymfeknutetne.

Mandler

Mandlene ligger i halsen. De hindrer at fremmede mikroorganismer kommer fra halsen og videre inn i kroppen. Og dette er grunnen til at mandlane hovner opp når man har halsbrenn.

Milten 

Milteren er et organ som ligger på venstre side i kroppen. Dette organet bryter ned fremmede mikroorganismer som kommer over i blodet. De ødelger også de gamle røde blodcellene, og ferdiutvikler de nye hvite blodcellene. 

Hvite blodceller

Kroppen har mage hvite blodceller som har forkjellige oppgaver i det indre forsvartet.
Alle celler har en liten kjennemerke på overflaten, dette kalles for antigener. Slik legger de hvite blodcellene merke til mellom kroppens celler og mikroorganismer. 

Bilde kilde

  

IMMUNFORSVARET

Hva er immunforsvaret?
hver dag kommer kroppen kontakt med bakterie, virus og andre fremmedestoffer. Kroppen har sitt eget soldat som kjemper disse stoffene. Og disse soldatene kalles for immunforsvaret.

Immunforsvaret kjemper bakterien for å holde kroppen vår fri for fremmede stoffer og friske. Vi deler immunforsvartet i det ytre og indre forsvarte. I dag skal jeg blogge om det ytre forsvaret.

Immunforsvaret består av hunden, i luftveien, i mange og termkanalen, i urinveien og millioner av mikroorgansimer som danner det vi kaller normalflora i kroppen. Disse mikroorganismene er helt ufarlige og er svært nyttige for kroppen.
Ørene, øyene, huden og kjønnsorganene er også med i det ytre immunforsvaret. 

HUDEN

Hudens viktigeste oppgave er å beskytte kroppen mot infeksjon. Huden ligger tett i tett og, er vanskelig for mikroorganismer å trenge seg i kroppen men, hvis du har sår er det enklere for mikroorganismer å trenge seg inn. Tykkelsen på huden er mellom 0,2-4 mm. Ytters på huden er det døde hudceller. Hudens pH-verdi ligger på 5,5. Bakterier trives ikke vd lav pH-verdi. Når man svetter kommer på hudens overflate, blir det brutt ned av hudens normalflora od på denne måten dannes det et surt miljø. Når man har for mye svette og avfallstoffer på huden må man vsake dette, hviss ikke skaper dette et god grobunn for bakterier. 

ØYNE OG ØRER

Øyene har øyelokk, øyenbryn og øyenvipper som beskytter mot støv og mikroorganismer. Tårekjertelern skyller ut tårer. Når man blunker førdeler øyelokkene tårevæsken over forsiden av øyet. Det renser øyet.

Øre
I Øret har vi ørevoks og flimmerhår. Ørevoks er en klebring masse som fanger opp mikroorganismer, Flimmhåret dutter og presser ørevoket ut av øret.

LUFTVEIEN
Nese, svelg og luftrør er viktige deler av kroppens ytre forsvar.
Innsiden av nesen og lutfrøret er kledd med slimhinner.
I luftrøret er det flimmhår som dytter og beveger slimet oppover mot svelget. I nesa finner vi også hår som renser luta for støvpartikler. hvis vi er i et område der det er mye støv reagerer vi ofte med å hoste eller nyse. 

MAGE- OG TARMKANALEN

Når vi spiser hender det som regel at vi tar med oss mikroorganismer. Magesekken lage saltsyre som skaper et surt miljø, derfor vil mange av mikroorgansimene dø her.
Men det finnes noen mikroorganismer som ikke dør av saltsyren mangesekken lage. Disse organismene fester seg ofte til tarmvegen, men eldigvis blir cellene i tarmveggen fonyet og drar disse mikroorganismene tilbake til tarminnholdet som vi tømer ut ved avføring.
I tarmen er det også en normalflora som er med å beskempe fremmede mikroorganismer. 

URINVEIEN

Bakterier som kommer inn iurinrøret eller urinblære vil som oftest føres ut av kroppen sammen med urinet.
Urin har lav pH-verdi og er derfor sur. Bakterier trives nokk en gang ikke i et sur miljø.
Den vanligeste grunnen til urinveisinfeksjon er at bakteriene fra endetarmen kommer inn i urinrøret. I slike tilfeller kan bakteriene spre seg videre fra urinblæra til nyrene og gi nyrebekkenbetennelse. 

KJØNNSORGANER

Ytters i skjeden er det et ett tett lag med celler som gjør det vanskelig for mikroorganismer å trenge seg igjennom. Bakteriene i skjeden som utgjør normalfloraen, lager melkesyre. Det skaper et surt miljø som holder bakteriene borte.

Kjøkken hygiene

Kort om kjøkkenhygiene 

Vanlige årsaker til matforgiftning.
Er at maten ikke er varm nok, og at den ikke blir kjølt ned fort.

Bakterie trives veldig godt mellom 8 og 60 celsius grader. De fleste bakteriene dør med høyere varme. 

Ha god håndhygiene, vask hendene ofte, for å unngå bakterier.  

Bruk rene redskaper.
Redskaper skal vaskes på 60 grader. Bytt klut ofte, ikke bruk klut som du bruker på golvet. Papir er det beste klute du kan bruke.

Hold maten varm.
Hvis man skal holde maten varm før servering, skal maten vær opp til 60 grader.
Om maten er lunket øker bakteriene og man blir matforgiftet.
Om du ikke skal spise maten før lenge skal du kjøle maten fort ned og varme den opp igjen når du skal spise maten.

Her er noen gode hygieneråd på kjøkkenet:

    - vask alltid hendene før du lager mat

    - vær nøye med personlig hygiene

    - dekk til matvarene, og beskytt dem mot innsekter

    - oppbevar matvarer kjølig. Ikke la pålegg stå ute lenge om gangen

    - vask og rens poteter og grønnsaker, slik jordbakterier ikke overføres til andre matprodukter

    - vask fjøl og kniv grundig mellom hver matvare som skal kuttes opp

    - mat som skal brukes senere må avkjøles fortas mulig.
Det er slik fordi bakterier trives og formes best ved 20-40 celsius grader.

    - Vær nøye med oppvask. Hvis du vasker for hånd begynner du med
 glass, bestikk, tallerkener og avslutt med gryter, kjeler og panner.
Det beste er å la oppvasken luft tørkes

    - Hold det rent og ryddig rundt deg når du lager mat

    - Bruk rene oppvaskkluter og håndkle. Vask dem ved høy temperatur, mins 90 celsius grader

Er dette rett ?