hver dag kommer kroppen kontakt med bakterie, virus og andre fremmedestoffer. Kroppen har sitt eget soldat som kjemper disse stoffene. Og disse soldatene kalles for immunforsvaret.
Immunforsvaret kjemper bakterien for å holde kroppen vår fri for fremmede stoffer og friske. Vi deler immunforsvartet i det ytre og indre forsvarte. I dag skal jeg blogge om det ytre forsvaret.
Immunforsvaret består av hunden, i luftveien, i mange og termkanalen, i urinveien og millioner av mikroorgansimer som danner det vi kaller normalflora i kroppen. Disse mikroorganismene er helt ufarlige og er svært nyttige for kroppen.
Ørene, øyene, huden og kjønnsorganene er også med i det ytre immunforsvaret.
HUDEN
Hudens viktigeste oppgave er å beskytte kroppen mot infeksjon. Huden ligger tett i tett og, er vanskelig for mikroorganismer å trenge seg i kroppen men, hvis du har sår er det enklere for mikroorganismer å trenge seg inn. Tykkelsen på huden er mellom 0,2-4 mm. Ytters på huden er det døde hudceller. Hudens pH-verdi ligger på 5,5. Bakterier trives ikke vd lav pH-verdi. Når man svetter kommer på hudens overflate, blir det brutt ned av hudens normalflora od på denne måten dannes det et surt miljø. Når man har for mye svette og avfallstoffer på huden må man vsake dette, hviss ikke skaper dette et god grobunn for bakterier. 
ØYNE OG ØRER
Øyene har øyelokk, øyenbryn og øyenvipper som beskytter mot støv og mikroorganismer. Tårekjertelern skyller ut tårer. Når man blunker førdeler øyelokkene tårevæsken over forsiden av øyet. Det renser øyet.
I Øret har vi ørevoks og flimmerhår. Ørevoks er en klebring masse som fanger opp mikroorganismer, Flimmhåret dutter og presser ørevoket ut av øret.
LUFTVEIEN
Nese, svelg og luftrør er viktige deler av kroppens ytre forsvar.
Innsiden av nesen og lutfrøret er kledd med slimhinner.
I luftrøret er det flimmhår som dytter og beveger slimet oppover mot svelget. I nesa finner vi også hår som renser luta for støvpartikler. hvis vi er i et område der det er mye støv reagerer vi ofte med å hoste eller nyse.
MAGE- OG TARMKANALEN
Når vi spiser hender det som regel at vi tar med oss mikroorganismer. Magesekken lage saltsyre som skaper et surt miljø, derfor vil mange av mikroorgansimene dø her.
Men det finnes noen mikroorganismer som ikke dør av saltsyren mangesekken lage. Disse organismene fester seg ofte til tarmvegen, men eldigvis blir cellene i tarmveggen fonyet og drar disse mikroorganismene tilbake til tarminnholdet som vi tømer ut ved avføring.
I tarmen er det også en normalflora som er med å beskempe fremmede mikroorganismer.
Men det finnes noen mikroorganismer som ikke dør av saltsyren mangesekken lage. Disse organismene fester seg ofte til tarmvegen, men eldigvis blir cellene i tarmveggen fonyet og drar disse mikroorganismene tilbake til tarminnholdet som vi tømer ut ved avføring.
I tarmen er det også en normalflora som er med å beskempe fremmede mikroorganismer.
URINVEIEN
Bakterier som kommer inn iurinrøret eller urinblære vil som oftest føres ut av kroppen sammen med urinet.
Urin har lav pH-verdi og er derfor sur. Bakterier trives nokk en gang ikke i et sur miljø.
Den vanligeste grunnen til urinveisinfeksjon er at bakteriene fra endetarmen kommer inn i urinrøret. I slike tilfeller kan bakteriene spre seg videre fra urinblæra til nyrene og gi nyrebekkenbetennelse.
Urin har lav pH-verdi og er derfor sur. Bakterier trives nokk en gang ikke i et sur miljø.
Den vanligeste grunnen til urinveisinfeksjon er at bakteriene fra endetarmen kommer inn i urinrøret. I slike tilfeller kan bakteriene spre seg videre fra urinblæra til nyrene og gi nyrebekkenbetennelse.
KJØNNSORGANER
Ytters i skjeden er det et ett tett lag med celler som gjør det vanskelig for mikroorganismer å trenge seg igjennom. Bakteriene i skjeden som utgjør normalfloraen, lager melkesyre. Det skaper et surt miljø som holder bakteriene borte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar